When in Paris

Er det noe jeg har savnet skikkelig de siste månedene, så er det å bare ta med seg kamera ut døra og bare skyte. Jeg vet ikke hvorfor jeg faller så dypt ned i den såkalte ‘vinterdepresjonen’ men den tiden før våren skikkelig trår til og alt bare er slaps og grått, da føler jeg meg uinspirert.

Men i går tok jeg en skikkelig jakt gjennom arkivet (som egentlig var en jakt etter morsomme bilder å poste på mamma sin facebook anledning bursdag) fant jeg både sol, sommer – og dette. Ett supert eksempel på noe så gøy, så enkelt. Disse bildene tok vi i Paris i Desember, uten noen som helst form for planlegging eller tilrettelegging. Studioleiligheten vi hadde lånt via AirBnb var rett og slett bare skikkelig fotogen. Bildet som henger bak meg tror jeg faktisk er av han som leide ut, og bandet hans hadde øvingslokale i samme gård som vi holdt til i. Utrolig hyggelig å komme hjem etter middag, høy på Paris-livet, vin og kjærlighet – også hører man ekte rå musikk dure ut gjennom studio-døra. Det er kreativitet jeg setter så pris på.

Vet ikke om jeg følte meg Vogue eller Medusa her, kanskje en mellomting? Fornøyd er jeg vertfall. Er det én ting jeg skal bli mye flinkere på fremover, er det ting som dette. Ikke planlegge så stort rundt det med å fotografere, eller bli fotografert. Just go with it. Lev i nuet, fotografer i nuet. Det er sånne øyeblikk man husker, og fra både min og M sin erfaring oss i mellom – da vi får de beste bildene.

 

The good with the bad

Det er merkelig hvordan man først lærer seg å sette pris på ting når man vet at de snart er borte. Ting som i en vanlig hverdag blir glemt litt bort, og særpreget det en gang satt på deg har normalisert seg. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle trives så godt på Frogner, med alle Gucci-veskene og gamle damer med små hunder og store meninger. Hun med den største meningen av dem alle bor dessverre rett borti gangen fra der vi har holdt til, og riktignok blir den høylytte stemmen hennes til alle døgnets tider en av de lettere tingene å gi slipp på.

Jeg skal flytte tilbake til Grünerløkka, som allerede huser tre.. fire (?!) av mine forrige leiligheter i Oslo. Det var ikke egentlig ett krav for meg lenger, men det er noe med de store fine vinduskarmene, det høye taket, og ikke minst det å kunne gå ut døra på sommeren og være midt oppi alt som myldrer.

Det jeg kommer til å savne mest er kanskje leiligheten. For å herregud, den er ikke stor. Men når to introverter kan bo sammen på 20 kvm over så lang tid, ja, da tror jeg faktisk man kan klare alt. Mellom min aggresjon og hans konfliktskyhet – så har det jo ikke vært smooth sailing hele veien, men til tross for at det skal bli godt med større plass og flere rom (!!) så har vi fortsatt planer om å dele seng!

Det nye stedet er ett rent oppussingsobjekt, med all sin sjarm. Stygge vinyl-gulv på badet, flekkete vegger, en dusj på halv åtte og mangel på lister både her og der. Jeg gru-gleder meg til å begynne på all malejobben, men det skal bli gøy å sprite opp stedet. Kanskje det blir noe verdt å dele litt av her og, det er sikkert mye som kan gå galt når jeg skal male på vegg istedenfor lerret. Spesielt når tak-høyden er nærmere 3,5 meter og man må stå på stige.

Uansett, det blir annerledes, spennende, og jeg håper ingen blir påkjørt av trikken foran port-døra.

 

valentines day

Denne dagen brukte jeg litt for mye tid på, til tross for at jeg prøver å ikke være en for stor del av den kommersielle biten. Det handler jo på overflaten om salg, men visste du at en teori om dens opprinnelse var den folkelige tro på at dette var dagen fuglene begynte å parre seg? Fugler er jo også kjent for å «mate for life» så det er jo egentlig en ganske fin teori spør du meg – til tross for at det gjelder sånn åtte av en million arter.. men de slår vertfall vår egen art statistikk-messig 😉

Likevel har man jo lyst til å gi. Og selv om jeg er stor fan av hverdags-romantikk og spontanitet, så er det jo ikke den dummeste dagen i kalenderen –  der den oppmuntrer til å tenkte litt ekstra på kjærligheten? Jeg kom hjem til en boks deilige makroner (om du ikke allerede har prøvd salt karamell har du noe å glede deg til), favorittsangen på vinyl, telys over hele leiligheten, favoritt-middagen på bordet, og til tross for lovord om å aldri gi meg blomster – lå det en bukett røde roser på senga. Kall meg en klisjé, men jeg ble litt småforelska all over again.

Selv har jeg stresset så mye med ting jeg kan kjøpe. Og det er jo denne fella mange havner i. Hvilket hotell kan man booke så sent, og har de spa-avdeling? Kan man reise på hundekjøring i helga, og har han fri fra jobb på mandag egentlig? På ett tidspunkt sto jeg med en pute formet som en «little spoon» i hendene og lurte på om denne masseproduserte fora stoff-biten skulle formidle kjærlighet.

Jeg syns fortsatt det er en kjempefin idé å gjøre noe ekstra ut av dagen, men det er óg viktig å minne seg selv på at det ikke er disse tingene det handler om. Det handler om det ekstra komplimentet på vei ut døra. Ett kyss. Ett blikk. En middag man spiser hjemme i senga, iført pysj og ansiktsmaske. De små tingene i hverdagen man ikke alltid ellers har tid til, de syns jeg skal få litt ekstra oppmerksomhet i dag.

Happy Valentines!

 

run away with me

Hvor er det man egentlig starter? Kan man begynne på nytt i en alder av 26?

Jeg har jo skrevet ned tankene mine så lenge jeg kan huske.

Hei og velkommen til Nettothoughts! Jeg setter vanvittig stor pris på at du har valgt å klikke deg inn akkurat her, for som navnet tilsier: Det er mye tanker. Jeg har alltid vært en som tenker på mye mer enn man sikkert bør, og det er nettopp derfor jeg tidlig tok penn til papir for å få utløp for dem. Før jeg begynte på barneskolen skreiv jeg dagbok på dagbok, i blokkbokstaver, løkkeskrift, og etterhvert – nå på tastatur.

Jeg er 26 år, og kommer fra Kvinnherad i Hordaland. Drømmen var likevel alltid å flytte til Oslo og drive med kunsteriske ting som jeg følte jeg ikke fikk utløp for hjemme på vestlandet. Jeg liker meg så godt i byen fordi så mye mer er akseptert. I ett større folkehav er det vanskeligere å skille seg ut, og jeg setter så pris på anonymiteten jeg føler på ved å gå gjennom gatene her. Og likevel skulle jeg bli popstjerne? 😉

En Master of Arts har jeg faktisk tatt, så om du trenger en låtskriver – look no further! Jeg har en utgitt EP som ligger på Spotify, og ved siden av musikken har jeg blitt utrolig glad i fotografi. Det passer seg jo selvsagt veldig fint siden bloggen består så mye av bilder. Som regel finner du Morten bak kamera, det er han som har lært meg det meste jeg kan. Før han kom inn i bildet satt jeg med ett gammelt Canon og tok bilder på automat-innstillinger, nå skyter jeg betalte oppdrag, konserter og Festivaler med ett utrolig fint Fuji-kamera som jeg ikke helt forstår hvordan jeg klarte meg uten før.

Det er mye å si, jeg er en bokorm, hestegal, dyre-elsker, vegetarianer, bedreviter, lytter, oppdagelse-entusiastisk reise-jente. Med flyskrekk. Og Angst. Men mest av alt er jeg bare meg, og jeg har en million tanker jeg trenger å få ut. Velkommen til Nettothoughts, jeg håper du trives i mitt lille univers.