høst i hovedstaden

Oslo er litt ekstra vakker om høsten. Men jeg er partisk, høst-elsker og alt. Jeg vet ikke om 14. november, bursdagen min, gikk under høsten da jeg ble født – men jeg husker at det mer ofte enn ikke, var snø i november. Nå er jeg glad om vi får snø til jul.

Det er så mye å elske med høsten, og selv de som ikke liker seg ute i frisk, iskald luft, kan fortsatt lære mye av å bare titte ut vinduet fra den varme stua. For er det noe høsten symboliserer for meg, så er det at forandringer ikke trenger å være skummelt, og at det å gi slipp er en naturlig del av livet. Kanskje er det noe i det med at sommerflørter starter om våren når det spirer og blomstrer, og romansen svinner hen når de grønne bladene blir gule og visner bort?

Høsten for meg er et vakkert nødvendig pusterom. Jeg kjenner meg så heldig som kan sitte i sofaen og stirre rett ut på de gule, grønne og røde bladene som blafrer i vinden. Jeg trenger knapt krysse gata før jeg befinner meg midt i Botanisk Hage, hvor den mest befriende følelsen i verden er å bare vandre rundt med musikk på øra – og øynene opp i tretoppene. Greinene blafrer så pent der oppe, uvitende og bekymringsfrie om at alle de pene bladene snart kommer til å falle ned over stien jeg står på, som regn i sakte film.

Nei, jeg elsker høsten. Den er mitt fristed der tankene kan kastes inn blant alle de blafrende fargene, og forsvinne bort i karusellene av vindpust som kommer, og går. En tid for refleksjon. Min favoritt by far, og jeg gleder meg allerede til å gå ut og se hva naturen har å by på i dag.

Kanskje gjør du det samme.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *