Pipfest i Sofienberg

Ååhr, i går var kanskje sommerens fineste dag så langt. Jeg hadde Heidi på sleepover, og etter frokost (les: kaffe) trasket vi nedover mot sentrum for en aldri så liten frokost nummer to (les: kanelbolle) og litt shopping i forkant av PiP-fest.

I år var jeg hovedsakling på festivalen som fotograf, men når arrangementet vi jobbet på var ferdig var det jo helt klart tid for å ta på danseskoa. Det jeg elsker absolutt mest med festivaler, er å oppdage ny musikk. Ting du kanskje aldri har hørt om før eller ikke ville gitt en sjanse på Spotify er plutselig der i bakgrunnen og lager all den gode stemninga du går rundt og føler på, og jeg har minst to nye band som skal inn på min spilleliste nå.

Jeg er på en liten alkoholfri test, bare for å se om det kan ha noe å gjøre med migrene-anfallene mine (les: det har det). Denne helgen har jeg likevel klart å være ute begge dagene, en aldri så liten Pride-fest på fredagen, og Pip-fest i går. Og la meg bare si det sånn: Å ha det gøy har ingenting med alkoholnivået ditt å gjøre. For meg har dette med alkohol alltid vært en sosial-greie, for jeg er veldig introvert. Men de siste dagene har jeg vært mer sosial en jeg pleier, tatt mer initiativ til ting, danset som en idiot sammen med bestie foran tusenvis av mennesker, limt glitter i ansiktet,  sunget høyt med på sanger jeg ikke kan, og bare hatt det skikkelig, skikkelig fint. Ekstra fint er det jo å våkne nå, søndags morgen, og ikke ha migrene.

Partner in crime ♥

Piknik i Parken har kjapt vokst opp til å bli en av mine favoritter i Oslo. I år hadde den flyttet til Sofienbergparken, som jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til (Hei, jeg heter Anette og hater forandringer) men nå ser jeg jo at det på ingen måte var feil. PiP har alltid spennende line-ups, i fjor var blant annet Cigarettes after sex der, og i år fant jeg favoritter som Matt Corby, The 1975 og Madrugada på lista. Som sagt har jeg allerede funnet flere spennende musikere som skal høres mer på fremover.

I tillegg til plusspoeng for musikken, som i og for seg er en viktig del av en musikkfestival, så har jeg lyst å gi cred for festivalområdet. Altså det er så mye kult, og jeg tror ikke jeg fikk med meg halvparten engang. Det var gratis festivalsminke fra The Body Shop, de lokale vintage-shappene fra Markveien hadde satt opp boder med gamle skatter, Oslo Foto Kunstskole hadde photoboot der du kunne ta klissete kjærlighetsbilder (som vi gjorde) som ble fremkalt og hengt til tørk på utstilling. Arrangementet vi var på, Grønnskjerm, hadde filmvisning, og i samme telt var det også Silent Disco når siste konsert var ferdigspilt. Who needs more. Nå har jeg ikke engang nevnt alle de digge matbodene, barneområdet med park-spill, og ikke minst at det ikke er så mye dritafyll å se. Det ér faktisk Piknik i Parken, der folk sitter på pledd og hører på god musikk, spiser digg mat, og bare hygger seg.

Jeg kommer vertfall tilbake neste år.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *