Plantebonanza

Kjip dag + ti planter = Ganske fin dag, likevel.

Det slo meg da jeg satt i sofaen og stirret fornøyd utover den ny-grønne stua vår: Grønn er og forblir yndlingsfargen min. Jeg husker fortsatt veldig godt da jeg satt i bilen med Mamma da jeg var liten, og vi snakket om nettopp farger og favoritter. Alltid hadde jeg likt natur, skog, og det beroligende grønne, men da Mamma sa at hennes favoritt var blå – ja, da måtte jo jeg mene det samme trodde jeg. Så da var det liksom grønn og blå, som sto i fokus.

Men på samme måte som Mamma finner roen ved å sitte ved havet, er det ingen steder i verden jeg trives bedre enn under de store trærne på en øde sti i skogen. Jeg har vokst opp med å bygge skoghytte, vært på trolljakt, laget barkebåter og løpt mellom trærne. Til og med de kjipe friminuttene på skolen brukte jeg på å gå frem og tilbake på den lille stien mellom skolebygget og svømmehallen. Til dags dato er det ingenting jeg føler meg friere av enn å være ute i naturen, som er rart, for etter at jeg flyttet til byen har det blitt mindre og mindre av det.

Så da måtte jeg jo la skogen komme til meg – eller plantene, i det minste. Jeg er jo nokså sikker på at hverken palmen, aloe vera-planten eller min favoritt – monsteraen – vokser ute i marka her. Vi raidet Plantasjen for hele NI planter, og nå er det så trivelig i stua at jeg egentlig ikke har behov for stort annet enn å ligge på gulvet og glise opp til de grønne bladene.

Tenk så lite som skal til for å finne lykke i hverdagen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *